Elleve melkekartonger og mange dusin egg

– Hvorfor fikk vi egentlig høner? spør Marit sin mann, Øystein. Høner var noe de to hadde snakket om å skaffe seg lenge, og for noen år siden fikk de endelig høner i gave av noen venner. En helt vanlig femtiårsgave i Rakkestad. Familiens syv høner gir fem egg om dagen, og når det hoper seg opp, tar Marit gjerne med seg et brett med egg på besøk til folk.

Marits venner og naboer lever tidvis et luksuriøst liv, sånn sett. I forbindelse med bloggen lager Marit gjerne fem middager om dagen. Siden hun og familien ikke kan spise restemat hver dag, har hun faste folk som hun ringer og ber om å hente mat. Du kan si at ”ferdigmat” har fått en ny betydning i Rakkestad. Marit har en filosofi som sier at god og enkel mat er én og samme ting. Den skal være ukomplisert, ujålete og umåtelig god. Hun forteller at ernæring er viktig, men at hun er aller mest opptatt av god smak og mat som sosial faktor.

Da vi bygde hus, var det én ting jeg visste at vi skulle ha, og det var kjølehjørne.

Marit Røttingsnes Westlie

Med bloggen ønsker hun heller å inspirere folk til å invitere naboen på pannekaker på en torsdag, enn til å lage gourmetmat. Og som hun så fint formulerer det selv: Jeg vil heller være et inspirasjonsmenneske enn et pekefingermenneske. Da Marit og familien flyttet fra byliv i Oslo og ut til Rakkestad, fikk hun også mulighet til å bygge drømmekjøkkenet.

– Da vi bygde hus, var det én ting jeg visste at vi skulle ha, og det var kjølehjørne. Først og fremst fordi det gir så god plass, og når det er god plass er det mye enklere å ha oversikt. For en som lever av å lage mat er det helt avgjørende med praktiske løsninger som gjør hverdagen og arbeidet enklere.

Et eksempel på slike løsninger er at hun ikke trenger å omorganisere kjølehjørnet hvis hun skal kaldheve gjærdeig. Brettet med nystekte rundstykker som står på kjøkkenbenken, gjorde Marit klar kvelden i forveien, for så å sette hele brettet inn i kjølehjørnet til heving over natta.

Norcool. Sentrum Bygg. Foto: Carl Martin Nordby

– Du kan lage kaker som står på stettefat og du får plass til det i kjølehjørnet uten å rydde plass eller fjerne hyller. Det er veldig frustrerende med vanlig kjøleskap. Hvor gjør de av kakene? Marit peker på flere fordeler med å ha god plass til kjølevarene, og forteller at for å kunne lage mest mulig bra mat på travle hverdager, er det fint å gjøre storinnkjøp for eksempel én gang i uka.

– Det er jo derfor matkassene er en så stor suksess også. Det at du har nok plass til å faktisk gjøre storinnkjøp gjør at du sparer penger, fordi da følger du en handleliste. Marit liker at kjølehjørnet rommer mye, uten å ta stor plass på kjøkkenet. Det skal sies at dette ikke er Marits eneste kjøkken. Hun har et eget arbeidskjøkken i et lokale fem minutter unna hjemmet sitt, hvor hun lager og fotograferer maten som skal legges ut på bloggen.

Kjølehjørnet hun har på sitt eget kjøkken er derfor hovedsakelig til familiens eget bruk, og likevel kan man telle hele elleve melkekartonger i en av glasshyllene. Mat- og drikkevarer er med andre ord høyforbruk hos familien Timian. Marit forteller at kjølehjørnet funker veldig bra for en familie på fire på vanlige hverdager, men liker at det også er ypperlig når de skal ha fest med førti gjester. Uansett, hverdag eller fest, huset til Marit har en stadig strøm av gjester som kommer og går.

– Jeg elsker besøk. Her er det ikke sånn at du kommer til ferdig dekka bord og pent pynta. Det er ikke mitt fokus i det hele tatt, fordi jeg vil jo være med på festen selv. Jeg står som oftest og lager mat når gjestene kommer. Så her dekker folk på og er med og tar oppvasken etterpå. Da er det lavterskel, og det skaper en atmosfære av gjestfrihet. Her er du velkommen, og vil du legge beina på bordet så er det helt greit. Det er sånn jeg liker det. Du, nå må vi spise litt mat!

Og ja. Rundstykkene smakte nydelig. Prøv selv!